Vi har gode byggeskikker i Norge, og de må vi ta vare på når vi skal gjøre norske bygg klare for lavutslippssamfunnet, sier Ellinor Bratt Sletfjerding fra SINTEF.
Ellinor er rådgiver i SINTEF med mastergrad i bygningsfysikk. Hun tror det vil komme en rehabiliteringsbølge i Norge de neste tiårene.
- Hele verden har bestemt at i 2050 så slipper vi ut minimalt med CO2 til atmosfæren. For energibruk i norske bygninger betyr det at alle skal ha energimerke A innen 2050. Det er smart å ta utgangspunkt i det hvis man skal re-habilitere et bygg, sier hun.
Det er særlig alle eldre bygninger i Norge det begynner å haste for. I enkelte EU-land har det blitt ulovlig å leie ut bygninger med laveste energimerke. Noen, som Frankrike, nekter bygningseiere å bestemme leiepriser selv for bygninger med laveste energimerke. Eksperter Proffbladet har snakket med, tror at reguleringene i Norge og EU blir strammere parallelt med at klimamål brytes og klimaendringene blir verre.
- Den gode nyheten er at det relativt enkelt å få oversikt over både kvalitet og hva som kan gjøres i eget bygg. Vårt råd er alltid å starte med en kartlegging av varmeisoleringsevnen til ytterkonstruksjonene og oppvarmingskilder – for å få en oversikt før beslutning om tiltak tas. Fordi bygningskvaliteten ofte er god i Norge, selv for gamle trehus, så er det masse å hente på enkle tiltak som å bytte vinduer og isolere mot kaldt loft, sier Ellinor.
- Gode norske byggetradisjoner som totrinns tetting, damp- og lufttetting og fuktsikring mot terreng – alt dette blir enda viktigere i fremtiden når klimaendringene blir mer ekstreme, sier Ellinor.
Hun mener nybygg holder høy kvalitet, men det er grunn til å følge med:
- Mange moderne fasader har kledning som ikke er regntett Da vil slagregn lett finne veien inn og gir risiko for fuktskader på bakenforliggende materialer og veggkonstruksjoner, og du risikerer at deler av ytterveggen må skiftes ut, sier hun.
Energieffektivisering av bygg er en god investering fordi oppvarmingsbehovet reduseres, verdien av bygningen øker og strømregningen minsker.
”Kostnadene kan også øke hvis man ikke tenker helhetlig og langsiktig.”
- Hvis du vet at kledningen uansett må byttes om få år, kan man like gjerne etterisolere veggen hvis du er i gang med å bytte vinduer. Da hjelper du kunden til å se fremover og det kan redusere kostnader. Særlig for gamle bygg vinner man mye ved å bytte vinduer og etterisolere. Når vi tetter bygningskroppen og hindrer varmetap, endrer også inneklima og temperatur seg. Da må man få på plass nye ventilasjonsløsninger, sier hun.
Med den eksplosive utviklingen innen kunstig intelligens, vil Proffbladet gjerne vite om SINTEF tror det vil gjøre bygninger mer energieffektive.
- Det er særlig nye bygg, som allerede har et lavt varmetap, som har mest å hente på smarte og digitale styringssystemer. Det er nok for det meste yrkesbygg som bruker dette i dag, men vi tror det kan bli mer vanlig i privatboliger i fremtiden, avslutter hun.
