Energieffektivisering med Glava

Oppgraderingsbehovet av norske privatboliger er enormt. Hele 1,2 millioner norske boliger trenger sårt en oppgradering, sier Helge Aschjem i Glava.

Norge har bestemt, som de fleste andre land i verden, at vi skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Det innebærer at alle norske bygg må ha energimerke A allerede om 26 år (red.anm).

- Leverandørene har gjort jobben sin. Vi nærmer oss grensen for hva vi kan få til uten at det blir for dyrt. Ansvaret for å få til en norsk oppgraderingsbølge ligger på politikerne, sier Aschjem.

Han trekker frem det svenske ROT-fradraget som noe vi bør innføre i Norge. I Sverige får alle skattebetalere som pusser opp boligen sin inntil 75 000 kroner (eller maks 50%) av rehabiliteringen trukket fra på skatten. Fradraget gjelder kun arbeidsinnsats, ikke materiell eller utstyr.

- En slik ordning gir bedre bygg og flere arbeidsplasser. Oppgradering av boligen til en bedre energistandard krever mye arbeidsinnsats, og da ville en slik ordning vært bra. Ordningen har også økt skatteinntektene og fjernet store deler av svart arbeid i Sverige, sier Aschjem.

- Det viktigste rådet vi kan gi boligeierne når de skal i gang med energieffektivisering, er å gjøre ting skikkelig og grundig. Fysikken i alle bygg er lik, og det finnes ingen snarveier: Bygget må tettes. Og kravene til bedre energiprestasjon kommer. Legg en langsiktig plan for hvordan boligen kan få energimerke A. Alt må ikke tas med én gang, men alt bør ses i sammenheng, sier Aschjem.

Glava har gjennomført flere pilotprosjekter i Norge hvor de har dokumentert en kjent læresetning: Jo eldre bygg, jo større potensiale for energieffektivisering. 

- Moderne bygg, eller passivhus, bruker 90% mindre energi enn et bygg fra 70-tallet. Vi renoverte blant annet en bolig i Skien bygd på 40-tallet med våre isolasjonsprodukter for yttervegg, kjellervegg og tak. I tillegg ble dører og vinduer oppgradert til moderne standard, og vi monterte balansert ventilasjon, sier Aschjem. Huset ble 80% mer energieffektivt av disse tiltakene. Netto energibehov før tiltakene var 29 766 kwh. Etter tiltakene var behovet 5 881 kwh – en dramatisk nedgang.  

Huset er klargjort for lavutslippssamfunnet, som også CO2-beregningen viser: De beregnede CO2-utslippene for huset gikk ned fra 14 000 kg til 2400 kg.

”Glavas forbildeprosjekt i Skien viser at vi har all nødvendig teknologi og kompetanse til å gjøre norske bygg klare for lavutslippssamfunnet.”
Boligeierne kan senke strømregningen sin drastisk med disse grepene. De øker boligverdien og de bidrar til klimamålene. I tillegg, så har de et vedlikeholdsbehov som også må ivaretas. Det er viktige innsalgsargumenter for alle i byggebransjen, sier Aschjem.